De seneste årene har friidretten opplevd en rekke jukseskandaler, den seneste er avsløringene av Russlands systematiske dopingprogram. Denne avsløringen førte til utestengelse av alle Russiske utøvere som har testet positivt på ulovlige prestasjonsfremmende stoffer under OL i Rio 2016. Likevel fikk de som ikke hadde testet positivt lov til å delta. Skal vi tro nyere forskning, var neppe de gamle grekerne så nådefulle.

Ifølge forskere, var det vanlig at de antikke olympiske lekene inneholdt flere juksemakere, til tross for at man til når har funnet ganske få eksempler. Grekerne hadde på lik linje som oss i dag lover og regler, dommere og stolthet som til en viss grad forhindret juks, men ikke alle fulgte disse retningslinjene. De antikke grekerne hadde dopingmidler, men de fant andre metoder.

Bestikkelser, forbannelser og vold

Det er tydelig at de var oppfinnsomme i antikkens Hellas, og juksing i idrett var intet unntak. Enkelte av utøverne prøvde å lure motstanderne til å tro at de var under en forbannelse. Dette gjorde de ved å plassere lapper med en innskrevet forbannelse på gulvet på et avgjørende sted i motstanderens trenings fasiliteter – dette var en av de mildere formene for juks.

For de antikke grekerne stod ikke tilbake på å bruke voldelige metoder for å vinne i sine respektive sporter. På antikke kopper finner man grufulle scener malt inn fra stevnene. Den ene viser en bryter som prøver å stikke ut øynene på en motstander samtidig som han biter han. I Hellas i dag finner man pidestaller til minne om juksemakerne.

Ifølge antikke tekster var det tre former for uærlighet

Den første formen er bestikkelser som bystatene brukte til å få utøvere fra andre bystater over på deres eget lag. Det er et eksempel på en langdistanseløper som løp for bystaten Syracuse i stedet for hjembyen sin Croton. Da bystaten Croton fikk nyss om dette rev de ned statuen av han og konfiskerte huset hans og omgjorde det til et fengsel.

Den andre formen er direkte bestikkelser mellom utøvere og andre som kan påvirke resultatene. I år 388 f.Kr. fantes en bokser som betalte alle fire motstandere slik at han vant. Alle de fire motstanderne ble bøtelagt og de ble harselert offentlig. Den siste formen var forseelser og ulovlige triks. Straffen for å begå noe av disse lovbruddene var å bli slått med en stang.

Forskjeller og likheter til dagens idrett

I dagens idrett praktiserer man ikke fullt så primitive straffemetoder, men det er fortsatt en del likheter mellom straffemetodene i antikke Hellas og dagens idrett. Dersom utøvere bruker ulovlige prestasjonsfremmende midler opplever de vanligvis å bli utestengt, noe som også var en vanlig straff for juks i antikke Hellas. Man opplever kanskje også en lignende form for offentlig uthenging.

For dersom man blir tatt for juks på noen måte i dag kan du være sikker på at mediene kaster seg over saken. Eksempler kan være sakene til Therese Johaug og Martin Johnsrud Sundby. De har begge gjort noe som ligger i gråsonen mellom hva som er lovlig og ulovlig, og dette har sannsynligvis splittet publikum i deres syn på de respektive utøverne.

Større fokus på sikkerhet

Dersom man skal sammenligne dagens idrett med idretten i antikke Hellas har vi kommet en lang vei når det gjelder å forhindre brutaliteten som ble vist utøvere imellom. Det har blitt veldig stor fokus, og riktig så, på sikkerhet og helse. Man skal kunne ta vare på utøvernes helse, samtidig som man skal teste grensene for hva som er fysisk mulig.

Vi blir ikke kvitt juksing

Men selv om man for hvert år oppdaterer reglement, blir flinkere til å teste, og får bedre kameraer og dommere så blir man likevel ikke kvitt ujevnhetene som oppstår som følge av at noen idrettsfolk bryter reglene, enten det er i gråsonen eller i en systematisk grad slik som det russiske idrettsforbundet har gjort – alle vil et nivå høyere.

 

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *