R

Risikosporten stavsprang

Mange sportsgrener er forbundet med betydelig risiko. Når noen spør deg om farlige sporter, vil du kanskje først tenke på grener som frikjøring, fjellklatring eller Formel 1, hvor en stor del av tiltrekningen for mange er nettopp risikomomentet. Men også «vanlige» idretter som sykling, boksing og rugby har opp gjennom årene hatt sin andel av alvorlige skader og dødsfall.

Friidrett vil hos de fleste komme langt ned på lista, men også friidretten har sin egen «ekstremsport». Det er langt fra alle som har mot nok til å la sitt liv og sin helse avhenge av en lang og tynn glass- eller karbonfiberstav. Men det er nettopp dét en stavhopper gjør idet han eller hun svinger seg over den flere meter høye listen.

Staven knakk i VM-finalen – to ganger!

Stavhopperen Dimitry Starodubtsev opplevde marerittet i jakten på VM-gull. Under mesterskapet i Daegu i Sør-Korea i 2011 knakk russerens stav i finalen. Heldigvis kom han fra ulykken uten skader, selv om han landet rett på ryggen. Utrolig nok – i samme VM-finale knakk også tsjekkeren Jan Kudlicka staven da han skulle svinge seg over listen. Kudlicka havnet på matten med den ene delen i hånden.

I Daegu gikk det heldigvis bra med både russeren og tsjekkeren, men ikke alle stavhoppere har vært like heldige. Stavsprang er den friidrettsgrenen som har ført til klart flest dødsfall. Ifølge en studie har 22 stavhoppere falt til sin død i løpet av de siste 30 årene. Hovedsakelig ble dødsfallene forårsaket av hodeskader som oppsto da utøverne falt utenfor madrassen de skulle lande på.

Stavhopp over elva

Stavsprang har sin opprinnelse som en rask og lettvint (men ikke alltid trygg!) måte å krysse kanaler eller bekker på. Det ble før i tiden oppbevart staver i hus ved våtmarksområder i både England og Nederland for at reisende skulle kunne krysse over til den andre siden. Båtførere i Venezia har også tradisjonelt brukt staver for å svinge seg på land fra båten sin.

Idretten har vært olympisk gren for menn siden OL i 1896. Den første verdensrekorden ble registrert av Det internasjonale friidrettsforbundet i 1910. Amerikaneren Marc Wright hoppet 4,02 meter. Landsmannen Brian Steinberg var den første til å gå over fem meter. Det skjedde i 1963. Det var den legendariske sovjetiske og senere ukrainske stavhopperen Sergej Bubka som var førstemann over seks meter – i 1985.

Kvinnene tør også

Selv om stavsprang var olympisk gren for menn helt fra 1896, skulle det ta over 100 år før kvinnene kunne bite i edelt, olympisk metall etter å ha svingt seg over listen. Det var først i OL i Sydney i 2000 at stavsprang for kvinner kom på programmet, etter først å ha blitt EM-øvelse i 1998 og VM-øvelse i 1999.

Det tok ikke lang tid før de som trodde at kvinnene ikke egnet seg til å svinge seg høyt måtte bite i seg sine ord. Russiske Jelena Isinbajeva gikk som først kvinne over fem meter i 2005. Senere har to amerikanske kvinner greid det samme. Isinbajeva vant to OL-gull og ble kåret til årets kvinnelige friidrettsutøver i verden tre ganger.

Vanskelig idrett

Stavsprang er trolig den mest teknisk vanskelige friidrettsgrenen. Derfor er idretten også blant de friidrettsgrenene med lavest utbredelse. Egenskaper som hurtighet, styrke, spenst, smidighet samt koordinasjon i tilløpet er alle viktige for en stavhopper. Det er ikke uten grunn at mange stavhoppere på høyt nivå har en bakgrunn som turnere. Et vanlig tilløp ligger på rundt 16-22 steg for seniorer.

Stavsprang i Norge

Norges første olympiske medaljevinner var faktisk en stavhopper. Carl Albert Andersen fra Christiania vant bronse i stavsprang under OL i Paris i 1900, da han hoppet 3,20 meter. De nåværende norske rekordene for både menn og kvinner ble begge satt i 2018. Rekordene er henholdsvis 5,75 meter, satt av Sondre Guttormsen fra Ski IL, og 4,50 meter, satt av Lene Retzius fra IL i BUL.

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *